En merkelig fase i mitt rare liv…
Er denne februar.
Som en sovende kulde har lagt seg over det levende.
Og kun langt der inne finnes den varme kjærnen. Den ukjente brennende ild.

Som til tider selv omgitt av frossen, knasende sørpe, stiger opp for å gjøre seg bekjent. Sint. Sår. Voksende.  Bevisgjøring er vondt. Smerte er vondt. Vekst er vondt.

Jeg vokser… I all stillhet… Uten en mine… -Utvendig.

Advertisements